Tag Archives: Alt

Juleoratoriet – for 10. gang

Solistene

Konserten i Barbu kirke den 11. desember markerte et jubileum for kammerorkesteret. Det var da nøyaktig 25 år siden orkesteret hadde sin første konsert under dette navnet. Den første konserten var Bachs Juleoratorium i Barbu kirke, i samarbeid med Barbu Kantori, og med Per Inge Almås som dirigent. I løpet av disse 25 årene har orkesteret framført oratoriet i alt 10 ganger. Utenom Almås har følgende dirigert verket: Andrew Wilder, Richard Clark, Tim Harry Blomberg og Hans van der Meijden. Orkesteret ble offisielt stiftet i 1986. I 2011 vil derfor orkesteret feire sitt 25-års jubileum.

Agder Kammerkor

Mozarts Rekviem

Det mest berømte av alle religiøse verk av Mozart, er Requiem (KV 626). Berømt også på grunn av mange myter som finnes rundt Requiem. Året er 1791. I mars spiller Mozart sin Klaverkonsert i B (KV 595), som han hadde komponert i januar samme året. I juni besøker han sin kone Constanze i Baden, hvor han komponerer Ave verum. En måned senere får han et oppdrag av Franz grev Walsegg zu Stuppach. Greven ønsker at Mozart skal skrive et Requiem til minne om hans kone som døde i en alder av 20 år. I august reiser Mozart til Praha. Han har fått i oppdrag å komponere en opera i anledning kroningen av Leopold den II til konge av Bohemen: La clemenza di Tito. Han er under stort tidspress, og det er hans elev Süssmayr som skriver resitativene. I Praha fremfører han operaen Giovanni og fire dager senere premieren av operaen La clemenza di Tito. Tilbake i Wien, i midten av september, fullfører Mozart operaen Die Zauberflöte. Han dirigerer selv premieren. Operaen blir en stor suksess og blir fremført 20 ganger. Arbeidet til Requiem blir forsinket på grunn av de to ovennevnte operaer og på grunn av arbeidet med Klarinettkonserten og Eine kleine Freimaurerkantate.

Fra en felles øvelse på Mozarts Rekviem

Mozart er overarbeidet når han begynner å komponere sitt Requiem. Han er depressiv og har en vrangforestilling om at han er forgiftet. Han blir alvorlig syk og ved sengen blir det hold en øvelse av det ufullførte Requiem. Venner synger sangstemmene, mens Mozart selv synger altstemmen. Han dør den 5. desember omtrent kl. 01.00. Mozart komponerte selv hele Introitus og nesten hele Kyrie. De seks delene i Sequenz komponerte han i skisser, selv om sluttdelen lacrimosa plutselig blir avbrutt etter åtte takter , like så de to delene av Offertorium (Domine Jesu Christe og Hostias). I de ufullførte skissene av disse åtte delene har Mozart skrevet alle sangstemmene, en nøyaktig utskrevet basso continuo og en del viktige anvisninger til de akkompagnerende instrumentene. Ingenting fra sluttdelene Sanctus, Benedictus og Agnus Dei er funnet igjen i Mozarts håndskrift, men på grunn av det høye nivået, går man ut fra at det må ha vært noe autentisk material fra Mozart som Süssmayr har brukt i disse delene. I Communio, sluttdelen, er musikken en gjentagelse av Introitus og Kyrie, som var en tradisjonell praksis i Wiener konsertmesser.

Juleoratoriet

Plakat

Plakat

Aust-Agder kammerorkester har gjort det til tradisjon å oppføre et musikalsk mesterverk som innledning til julehøytida. I år ble det et av de aller mest kjente: Bach’s Juleoratorium, de tre første kantatene. I fjor var det Handels Messias, med tre konserter på Evje, i Arendal og Grimstad. Vi nøyede oss med to konserter i år, i Tvedestrand kirke lørdag den 12., og i Grimstad kirke søndag den 13. Tradisjonen med Juleoratoriet begynte på åttitallet med kantorene Andrew Wilder og Per Reidar Almås, sammen med Barbu kantori. Deretter ble det mange oppsetninger med Richard Clark som dirigent. De siste tre gangene har vi samarbeidet med korene Holt kantori og Fjære kammerkor, og med vår faste dirigent, Hans van der Meijden. Juleoratoriet er fortellingen om Jesu fødsel i musikkdramatisk form. Verket består av seks kantater. Bach komponerte de ikke som ett verk, men hver og en for bruk til høymesser. De første tre til de tre juledagene, den fjerde til nyttår, den femten til søndagen etter nyttår, og den sjette til Kristi åpenbaringsdag. For to år siden framførte orkesteret de tre siste kantatene. I år er vi tilbake til den ”vanlige” versjonen, med de tre første kantatene.
Mari Moe

Mari Moe

Juleoratoriet er et krevende verk som setter store krav både til sangsolister, kor og orkester. Andrea Hansen, fra Kristiansand Symfoniorkester er konsertmester. Flere lokale aktører har solistiske stemmer. Kontinuo gruppa består av Aage Andersen på cello og Andrea Maini på orgel. Den vanskelige førstetrompet stemmen spilles av Ola Balstad. Sopransolist er Mari Moe har sin utdannelse fra Norges musikkhøgello.skole Mari debuterte som operasanger ved sommeroperaen på Schloss Henfenfeld i Tyskland sommeren 2008, som Gretel i Humperdincks Hänsel und Gretel. Felicia Kaijser synger altstemmen. Hun har vært solist med kammerorkesteret ved en rekke anledninger, seinest i vår hadde hun tittelrollen i Glucks Orfeo ed Euridice i Arendal kulturhus.
Felicia Ksaijser

Felicia Kaijser

Henrik Hundsnes

Henrik Hundsnes

Tenorsolist på Juleoratoriet er Henrik Hundsnes. Han har sin utdannelse fra bl.a. Norges Musikkhøyskole. Han har spesialisert seg på barokkmusikk, og er en av initiativtakerne bak Oslo BarokkOpera. Bass-stemmen synges av Jørgen Backer. Han studerer for tiden opera ved Kunsthøgskolen i Oslo. Dette blir andre gang han samarbeider med Aust-Agder kammerorkester, Han var også bass-solist på Messias i fjor.
Jørgen Backer

Jørgen Backer

Opera av Gluck

orfeus 290002

Felicia Kaijser som Orfeus

ORFEO ED EURIDICE

Opera i tre akter av Christoph Willibald Gluck. Libretto: Raniero de Calzabigi

Operaen ble framført i konsertversjon, på italiensk, i Arendal kulturhus, 29. april.

Aust-Agder Kammerorkester, Arendal Ballett Center, Holt kantori, Fjære kammerkor

Sangsolister:Orfeus: Felicia Kaijser, Eurydike: Guro Lødemel Henriksen, Amor: Tina Bakken

Regi: Inger-Helen Kilsti, Lys: Stian Wærenskjold, Ballettinstruksjon: Nina Renee Johnsen

GLUCK OG MYTEN OM ORFEUS Den tyske komponisten Cristoph Willibald Gluck(1714-1787) ble den store reformatoren av opera på syttenhundretallet. Han studerte musikk ved universitetet i Praha, og var i en del år omreisende musiker som fiolinist og sanger. Da han til slutt slo seg ned i Wien, hadde han i mange år reist rundt i Europa og studert opera. Han komponerte 30 operaer i tidens ulike stiler før han skrev Orfeus og Eurydike. Ser vi bort fra den kristne mytologien, har kanskje ingen myte hatt så stor betydning for europeisk kulturliv som den greske fortellingen om Orfeus og Eurydike. I billedkunst, litteratur og musikk, har en rekke kunstnere latt seg inspirere. Særlig finner vi dette innenfor musikken. Av de mest kjente nevnes: Monteverdis ”La favola del d’Orfeo”(1607), Luigi Rossis ”Orfeo”(1647), Joseph Haydens ”L’anima del filosofo”(1791), Jacques Offenbach parodi ”Orphee aux enfers”(1858), Darius Milhauds ”Les malheurs d’Orphee (1926) og Alfred Casellas ”La favola d’Orfeo”(1932). Den mest kjente Orfeus-operaen er utvilsomt Glucks ”Orfeo ed Euridice fra 1762. Gluck var da ansatt som kapellmester ved hoffteateret i Wien. Han kom der i kontakt med Raniero Calzabigi. Disse to fikk i oppdrag å skrive en opera til keiserens navnedag. Calzabigi hadde ideer om å reformere operakunsten. Han mente at opera skulle være et drama der musikken ikke skulle være et mål i seg selv, men underordne seg tekst og handling. Ariene skulle underordne seg operaens ide, og ikke som før først og fremst være en mulighet for å la sangerne briljere. En skulle unngå biroller og konsentrere seg om noen få hovedroller. Korene fikk en mer dramatisk rolle enn de hadde hatt før. I kveldens forestilling benyttes orginalversjonen fra 1762. Den framførers på italiensk. I denne versjonen er ikke Gluck helt tro mot myten. Han lar Orfeus og Eurydike få hverandre til slutt.   FeliciaFelicia Kaijser (1980) studerer sang ved Norges musikkhøgskole i Oslo. I 2002-2004 studerte hun ved Göteborgsoperan. De siste årene har hun blant annet deltatt på Bach-kurs med Peter Schreier, internasjonal workshop med Roger Vignoles, og et masterkurs med Helena Döse, Kevin Smith og Olav Olofsson. Hun har vært engasjert som solist i oratorier, operaer og i kammermusikk.     GuroGuro Lødemel Henriksen (1982) er utdannet ved kandidatstudiet i utøvende, klassisk sang ved Norges musikkhøgskole. Hun tar nå masterstudiet i sang. Hun er sangelev hos Barbro Marklund og Håkan Hagegård. Hun har sunget mye barokkmusikk og vært engasjert som solist i en rekke forskjellige sammenhenger, blant annet i opera og kirkekonserter. Hun synger sopran i Det norske solistkoret. I oktober i 2007 var hun sammen med Holt kantori, Fjære kammerkor og Aust-Agder Kammerorkester på turné i Italia hvor Dietrich Buxtehudes 300-års jubileum ble markert.   Tina Bakken er 20 år gammel. Hun er fra Lillesand men bor i Kristiansand. Hun har ingen formell utdannelse enda, men har vært sangelev hos Sissel Sødal siden hun varTina 13. Hun begynte først å synge klassisk da hun var 16 og har sunget rundt på lokale konserter i Lillesand, og ved gudstjenester.
Plakat

Plakat

Handels Messias

IMG_1770-2 Oratoriet  Messias av Handel ble framført i Aust-Agder i desember 2008. Foruten kammerorkesteret deltok Holt kantori, Fjære kammerkor og Evje og Hornnes menighetskor. Framførelsene fant sted i Evje kirke 6. desember, Grimstad kirke 7. desember og Arendal Trefoldighetskirke den 8. desember. Tilsammen hadde vi en publikumsoppslutning på omlag 500. Dirigent var Hans van der Meijden. Solister var: Guro Lødemel Henriksen - sopran Felicia Kaijser - alt Ulf Øien - tenor Jørgen Backer - bass Andrea Maini spillte cembalo og Nina Irslinger orgel.