Tag Archives: Opera

OperaCafé

 

Händel: Arier

 Guro Lødemel Henriksen

  Dirigent: Hans van der Meijden

 Konsertmester: Andrea Hansen

  Konferansier:David Steel

   

Program:

Rinaldo: Lascia ch’io pianga

  Amadigi: Ah! Spietato!

 Obo:Dag Aasland

 

 Gluck: Ballett fra Orfeus og Eurydike

 Fløyte: Ole Høie

  Giulio Cesare: Va tacito

 Horn: Nikolai Heuer

  Ariodante: Scherza infida

 Xerxes: Overtyre og Ombra mai fu

 

Opera av Gluck

orfeus 290002

Felicia Kaijser som Orfeus

ORFEO ED EURIDICE

Opera i tre akter av Christoph Willibald Gluck. Libretto: Raniero de Calzabigi

Operaen ble framført i konsertversjon, på italiensk, i Arendal kulturhus, 29. april.

Aust-Agder Kammerorkester, Arendal Ballett Center, Holt kantori, Fjære kammerkor

Sangsolister:Orfeus: Felicia Kaijser, Eurydike: Guro Lødemel Henriksen, Amor: Tina Bakken

Regi: Inger-Helen Kilsti, Lys: Stian Wærenskjold, Ballettinstruksjon: Nina Renee Johnsen

GLUCK OG MYTEN OM ORFEUS Den tyske komponisten Cristoph Willibald Gluck(1714-1787) ble den store reformatoren av opera på syttenhundretallet. Han studerte musikk ved universitetet i Praha, og var i en del år omreisende musiker som fiolinist og sanger. Da han til slutt slo seg ned i Wien, hadde han i mange år reist rundt i Europa og studert opera. Han komponerte 30 operaer i tidens ulike stiler før han skrev Orfeus og Eurydike. Ser vi bort fra den kristne mytologien, har kanskje ingen myte hatt så stor betydning for europeisk kulturliv som den greske fortellingen om Orfeus og Eurydike. I billedkunst, litteratur og musikk, har en rekke kunstnere latt seg inspirere. Særlig finner vi dette innenfor musikken. Av de mest kjente nevnes: Monteverdis ”La favola del d’Orfeo”(1607), Luigi Rossis ”Orfeo”(1647), Joseph Haydens ”L’anima del filosofo”(1791), Jacques Offenbach parodi ”Orphee aux enfers”(1858), Darius Milhauds ”Les malheurs d’Orphee (1926) og Alfred Casellas ”La favola d’Orfeo”(1932). Den mest kjente Orfeus-operaen er utvilsomt Glucks ”Orfeo ed Euridice fra 1762. Gluck var da ansatt som kapellmester ved hoffteateret i Wien. Han kom der i kontakt med Raniero Calzabigi. Disse to fikk i oppdrag å skrive en opera til keiserens navnedag. Calzabigi hadde ideer om å reformere operakunsten. Han mente at opera skulle være et drama der musikken ikke skulle være et mål i seg selv, men underordne seg tekst og handling. Ariene skulle underordne seg operaens ide, og ikke som før først og fremst være en mulighet for å la sangerne briljere. En skulle unngå biroller og konsentrere seg om noen få hovedroller. Korene fikk en mer dramatisk rolle enn de hadde hatt før. I kveldens forestilling benyttes orginalversjonen fra 1762. Den framførers på italiensk. I denne versjonen er ikke Gluck helt tro mot myten. Han lar Orfeus og Eurydike få hverandre til slutt.   FeliciaFelicia Kaijser (1980) studerer sang ved Norges musikkhøgskole i Oslo. I 2002-2004 studerte hun ved Göteborgsoperan. De siste årene har hun blant annet deltatt på Bach-kurs med Peter Schreier, internasjonal workshop med Roger Vignoles, og et masterkurs med Helena Döse, Kevin Smith og Olav Olofsson. Hun har vært engasjert som solist i oratorier, operaer og i kammermusikk.     GuroGuro Lødemel Henriksen (1982) er utdannet ved kandidatstudiet i utøvende, klassisk sang ved Norges musikkhøgskole. Hun tar nå masterstudiet i sang. Hun er sangelev hos Barbro Marklund og Håkan Hagegård. Hun har sunget mye barokkmusikk og vært engasjert som solist i en rekke forskjellige sammenhenger, blant annet i opera og kirkekonserter. Hun synger sopran i Det norske solistkoret. I oktober i 2007 var hun sammen med Holt kantori, Fjære kammerkor og Aust-Agder Kammerorkester på turné i Italia hvor Dietrich Buxtehudes 300-års jubileum ble markert.   Tina Bakken er 20 år gammel. Hun er fra Lillesand men bor i Kristiansand. Hun har ingen formell utdannelse enda, men har vært sangelev hos Sissel Sødal siden hun varTina 13. Hun begynte først å synge klassisk da hun var 16 og har sunget rundt på lokale konserter i Lillesand, og ved gudstjenester.
Plakat

Plakat